
LITTERATUR OG MOTKULTUR/ROSA BØKER
Midt i Gamlebyen holder en liten bokhandel fast ved glørne av fellesskap, idéutveksling og motkultur.

Rosa Bøker, Schweigaards gate 51, Gamlebyen.
Motkultur må starte et sted. For oss begynner den i Oslo, med menneskene som nekter å gli inn i byens gentrifiserte monotoni. I Gamlebyen, nederst i Schweigaards gate, ligger Rosa Bøker, en liten bokhandel som åpnet for under ett år siden, men som allerede markerer seg som et rom for motkultur.
Den gobal nedgangen av uavhengige bokhandler er mer enn bare et økonomisk faktum, det er et systematisk tap av tredje rom, av steder hvor fellesskap, idéutveksling og politisk organisering kan finne sted. Når kjedene tar over, forsvinner også rommene der kulturen faktisk kan leve. Kanskje det er derfor det samtidig har vært en oppblomstring av uavhengige bokhandler, fordi de trengs på fellesskapsnivå. Med poesilesninger, boklanseringer og konserter holder Rosa Bøker byen levende, og en mulighet åpen for at vi fortsatt kan møtes, dele, og bygge noe som ikke lar seg svelge av markedet.
I en tid preget av isolasjon, holder Rosa fast i glørne av menneskelig utveksling. Jeg møtte Karl, en av de tre medgrunnleggerne, til en samtale om litteratur, politikk og motstand i Norge.

Karl på Rosa Bøker, 16. september 2025 (Oslo)
Når ble du egentlig politisk bevisst?
Hehe, det er jo et morsomt spørsmål. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si… Jeg vokste opp i en Arbeiderparti-familie, fra den tiden da Arbeiderpartiet fortsatt var et arbeiderparti. Så det har liksom alltid vært der. Jeg kan ikke huske et presist tidspunkt, men det har bare alltid vært en del av meg.
Er det en bok du har lest som virkelig forandret verdensbildet ditt?
Jeg tenker at alle gode bøker burde forandre verdensbildet ditt, egentlig. Så jeg kan ikke peke på én enkelt bok. Men en nyere bok jeg har lest, som påvirket meg veldig, er Katherine Nedrejords Sameproblemet. Den er skjønnlitterær, men med en biografisk bakgrunn, autofiksjon. Den setter egen oppvekst i kontekst, og viser veldig konkret det samehatet som fortsatt er der; som jeg selv vokste opp med, og som fortsatt eksisterer. Den er veldig øyeåpnende på mange måter. En god bok forandrer livet ditt, ikke bare ved å fortelle deg nye ting, men ved å si det du allerede vet på en måte som gir mening.
Hva slags samtaler skjer her som ikke kunne skjedd på en mainstream scene i Oslo?
Vi har mange arrangementer... boklanseringer, forfattersamtaler, konserter. Og fordi stedet er lite, blir det intimt. Folk føler eierskap, og de føler seg hjemme her. Det gjør at samtalene blir mer direkte, mer personlige. Vi har hatt både politiske, litterære og poetiske samtaler som har vært veldig interessante.

Hva slags folk kommer innom? Er det mest studenter, aktivister, eller en blanding?
Det er faktisk veldig blandet. Vi har bare vært åpne i litt over ett år, men vi har blitt godt tatt imot i nærmiljøet. Det er ikke mange bokhandlere på Østkanten, så folk er glade for å ha oss her. En god del av det skeive miljøet har tatt oss godt imot. Poetene, absolutt alle våre poetene liker seg her. Tegneserienerdsene, aktivistene selvfølgelig. Det er masse forskjellige miljøer som møtes her.
Har dere merket at flere unge har begynt å engasjere seg?
Det er litt vanskelig å si. Jeg tror ungdommene, altså 13–17, er de vanskeligste å nå. Det er jo ikke en homogen gruppe... noen leser barnebøker, noen leser Dostoevsky, noen er opptatt av Palestina. Men unge voksne, ja, de er det mange av. Om det er flere enn før kan jeg ikke si sikkert, men vi ser absolutt et engasjement.
Det må være vanskelig å drive en uavhengig bokhandel i dag. Har dere noen gang måttet kompromisse politisk for å overleve?
Nei, kompromiss er ikke noe vi gjør så bra, haha. Men vi har vært opptatt av å balansere det dogmatiske med det pragmatiske. Vi har en tydelig profil... vi er uavhengige, vi er maktkritiske. Samtidig har vi diskutert mye hva vi skal kalle oss. Er vi radikale? Marxistiske? "Maktkritisk" er et begrep som rommer mange forskjellige tilnærminger, så man ikke blir for snever. Vi har mye Marx, men dette er ikke en marxistisk bokhandel. Så nei, vi har ikke måttet gå på kompromisser, og det hadde heller ikke vært interessant for oss. Det er jo det fine med å ha sitt eget sted: man kan gjøre som man vil.

Men dere er jo antikapitalistiske?
Ja, det vil jeg påstå. Og ja, det er ironisk å ha en butikk. Men derfor er vi organisert som et samvirkelag. Når vi først går inn i den kapitalistiske verden, så gjør vi det på en mer sosial og demokratisk måte.
Synes du kommodifisering kan være nyttig som inngangsport til bevegelser, eller er det alltid en felle?
Det er et interessant spørsmål. Jeg tror man kan snu på det... kommodifisering er ofte nødvendig som inngangsport. De færreste blir jo kastet rett inn i revolusjon, ikke sant? For unge er det ofte overflaten som tiltrekker først. Så lenge man passer på at det ikke stopper der, kan det være en vei inn til noe mer substansielt. Men man må selvfølgelig være forsiktig.
Er motstand i Norge mer teoretisk eller praktisk?
Begge er utilstrekkelige slik det er nå, jeg mener vi trenger mer av begge deler.

Ser du en økende radikalisering i Norge?
Ja, absolutt. De siste årene har vi sett at både unge og voksne blir mer engasjerte, og at de ser sammenhenger tydeligere. Folk blir radikalisert. Det er potensial for vekst, men for at det skal bli reelt, må det organiseres mer. Det holder ikke bare å bli forferdet og gå ut på gata... det må struktureres.
Hvilken rolle kan kultur og litteratur spille i politisk vekst?
Det bør være en integrert del. Kultur er både en inngangsport og en samlende faktor. Med bøker handler det ikke om "snikradikalisering", men om at folk er interesserte, de vil lære mer.
Da blir kunst og kultur både en vei inn og et uttrykk for en bevegelse som skal være levende.

Rosa Bøker viser at motstand kan begynne med et rom. Et sted hvor folk møtes, deler ideer, og holder fast ved muligheten for en annen fremtid. Når tredje rom forsvinner, blir hvert enkelt av dem uvurderlig.
Du finner Rosa Bøker i Schweigaards gate 51, Oslo, eller på nett: rosabok.no
